«Song for livet»

Song for livet - eit spanande prosjekt i Aurland kommune!

·      Leik, glede og kommunikasjon

·      samarbeidsprosjekt på tvers av dei kommunale avdelingane

·      Helsesyster - spydspiss i kulturformidlinga

·      Kvart nyfødd barn får kvar si ”Song for deg og meg”                        

Bakgrunn

Ei sentral utfordring i samfunnet vårt er den manglande heilskapen i og omfanget av kunst- og kulturformidling til barn og ungdom. Ein føresetnad med læreplan L-97 var mellom anna at det skulle finne stad ei auka satsing på kultur til dei minste. Men korkje i barnehagane eller skulane realiserer vi dei kulturelle intensjonane. Det skjer likevel mykje godt kulturarbeid i  dei pedagogiske verksemdene. Samstundes ser vi at tankar, ønskje og framsteg ikkje vert følgde opp på grunn av stramme rammefaktorar. Økonomi er sjølvsagt eit tema, men når det gjeld kulturformidling i høve til barn, er det like viktig å fokusere på kva kultur vi formidlar.

Barnekulturen sine ulike formar for leik er med på å gje barna sin kvardag ein ny og større dimensjon av struktur og samanheng. I boka «Homo ludens» hevdar Johan Huizingas at samfunnet er bygd opp og sivilisert gjennom leiken sine former og funksjonar. Sentrale samfunnsaktivitetar har leik som urform. Felles for all leik er den nyfikne og skapande drivkrafta. Medan vi skapar, vert vi skapte. Leiken er ein smeltedigel der mennesket sin personlegdom vert danna og utvikla. Her vert grunnlaget lagt for sosial forståing og vekst, for haldningar og livsdugleik.

Utfordringa frå den kommersielle kulturindustrien

I ei tid der skulane og heile samfunnet fokuserer på bruk av informasjonsteknologi og data, må vi vere medvitne på dei manglande val barn etterkvart får. Kommunikasjon og informasjon er identitetsskaping. Når dette skjer gjennom internett, dataspel, tv og video, fjernar det moderne mennesket seg samstundes frå dei tradisjonelle kulturformidlingstradisjonane. Den globale og kommersielle kulturen vinn kampen om kulturformidlinga. Verre vert det når dei kommersielle ideala og verdiane vert brukte i «den gode» pedagogikken si teneste. Som vaksne kan vi skilje mellom dei to ulike tradisjonane. Stadig fleire born har ikkje den kulturelle ballasten som skal til for å ta dette valet, eller forstå skilnaden. Det kan rett nok seiast at vi i dag har kulturskule og einskilde tilbod i barnehagane, men dette er i Noreg i hovudsak eit tilbod som gjeld dei få og til avgrensa tider. Kulturformidling må ikkje skiljast ut av skulane og barnehagane som eigne tilbod. Kulturformidling må vere eit integrert tilbod innan den eksisterande pedagogiske verksemda. Ein gong skal dagens barn verte kulturformidlar for nye generasjonar. Det er på høg tid å reflektere over den kulturformidlinga som skjer til barn i dagens samfunn.

Songen - inngangen til det sosiale livet

Alt i 1928 hevda den russiske psykologen Vygotskij at det nyfødde barnet var eit sosialt sansande individ. I stemma til mor ligg porten inn til det sosiale livet. Lyd, rytme og rørsle er fundamentalt viktig for mennesket, like frå fosterstadiet, fysisk så vel som psykisk. Heilt frå fødselsaugneblinken artikulerer barnet språket som musikk. Det første morsmålet vårt er eit musikalsk morsmål. Orda, slik dei etterkvart veks fram, får liv og kraft gjennom eit musikalsk nettverk av skiftande språkmelodi, rytme, tempo og dynamikk. Vi må sjå songen som eit verkemiddel i danningsprosessen av det skapande, kreative, sjølvstendige og musiske mennesket. Songen må takast på alvor.

Moderne språkforsking brukar gjerne å trekkje fram det kontaktskapande, informasjonsberande og identitetsmarkerande som hovudfunksjonar ved mennesket sitt språk. Desse funksjonane er tydelege i barnet sin spontane song. Kroppsrørsle, ord og spontan song er vesentleg i barnekulturen. Songen gir leiken rytme, han gir form til kroppsrørslene og orda får temperatur. Frå sentraleuropeiske forsøk på utvida bruk av musikk i undervisning er konklusjonane klar: Song bidreg til å utvikle kreativitet og konsentrasjonsevne. Den styrkjer evna til å tenkje og aukar motivasjonen til å lære.

I stadig større grad ser vi at ansvaret for og oppgåvene med kulturformidling vert overført til dei offentlege verksemdene. I skulen «skal» vi nå visse målsetjingar, i barnehagen arbeider vi etter rammeplanar, men kvar står heimen og familien som kulturformidlar i ei tid med heildagsbarnehage, SFO og 10-årig grunnskule? Parallelt med sekulariseringa i samfunnet er det grunn til å tru at det blir lese stadig mindre rundt om på barneromma, og dette gjeld ikkje berre bibelversa og kveldsbønene. Songen misser fotfeste som ei naturleg plattform for kommunikasjon, erkjenning og utvikling.

«La meg skrive songane til eit folk, så kan det vere det same kven som skriv lovene». Dette irske ordtaket er eit tydeleg teikn på at song er ei av dei mest kraftfulle og skapande kreftene som bur i oss. Men i like stor grad som analfabeten må lærast å lese, må song og musikk formidlast, opplevast og takast del i. Den spontane barnesongen er eit uttrykk for leik, glede og kommunikasjon. Song er lyd, rørsle og rytme. Songen er kommunikasjon i ein sosial kontekst. Song er like mykje sosialkompetanse som det er kulturell kompetanse. Gjennom songen vert språket utvikla. Songen formidlar innsikt og forståing som vi elles ikkje kan nå. For barnet er songen grenselaus og grensesprengande. Songen er livsutvikling og leik. Musikk er eit av menneska sine djupaste kjelder til glede og felles oppleving. Det er spesielt viktig i eit samfunn med stadig færre felles plattformer. Barnekultur, ungdomskultur, vaksenkultur og eldrekultur blir fort skott og båsar. Songen handlar om livsutvikling, leik og skapande deltaking. Vi treng ei auka medvitsgjering, og bruk av song går på tvers av faggrenser, aldersgrupper, kjønn og kulturar. Song er utvikling. I stadig større grad blir dagens ungdom kulturelt, og dermed sosialt, estetisk og emosjonelt inkompetente. Songen har stilna.

Tiltak: enkle grep med store resultat?

Personalet i skule og barnehage fokuserer mykje på konsentrasjonsvanskar, sosiale åtferdsproblem, motoriske vanskar og lese- og skriveproblem. Ein del av problemløysinga ligg i tilrettelegging, spesialpedagogisk kompetanse og ekstra ressursar. Ein annan metode er mellom anna å førebyggje problem med song og musikk. Aldri før har barn motteke fleire kommersielle kulturuttrykk enn i dag. Presset frå den kommersielle kulturindustrien er enorm. Aurland kommune ønskjer saman med dei føresette å kjempe mot denne kommersialiseringa og for den spontane barnekulturen, for songen og det leikande, skapande barnet. Då må vi samarbeide med dei føresette.

Ein rikhaldig litteratur fortel om den nære samanhengen mellom kva barn mottar av litteratur- og språkinntrykk i dei første leveåra sine, og mennesket sin verbalspråklege kompetanse seinare i livet. Med ein nyfødd pode på fanget vert perspektiv og forståing ofte endra. I fasen med nyfødde barn er ein som foreldre særleg mottakeleg for informasjon og velmeinande innspel. Vi ønskjer å gje føresette eit av dei beste verktøya dei kan ha i samkvem med barnet, den «beste» måten for kommunikasjon: boka og songen - eller endå betre: songboka. Når vi veit kor mykje song, rørsle og rytme under svangerskapet har å seie for kommunikasjon mellom mor og ufødd barn, ligg det uendelege moglegheiter for kommunikasjon, glede og felles deltaking i åra som kjem. For å seie det med Göethe: «Hos oss er song danninga sitt første trinn. Alt sluttar seg til dette og blir formidla gjennom songen. Den enklaste nytinga og den enklaste læra blir levandegjort gjennom songen».

Hovudmål for prosjektet

·      auke bruk av song som den grunnleggjande form for kommunikasjon med barn og unge

·      auke forståing og interesse for song som reiskap for sosial og kulturell utvikling

·      auka fokus på samanhengen mellom song og psykisk helse

·      gjennom auka bruk av song bidra til å redusere sosiale og språklege utviklingsproblem

·      bidra til å skape musiske, leikande, tenkjande og deltakande menneske

·      auka fokus på bruk av song som verkemiddel og mål i dei pedagogiske verksemdene

Delmål

·      konkret tiltak innan kultur - helsesatsing

·      styrke helsestasjonen med omsyn til psykisk helse

·      gjere helsestasjonen til eit kulturelt aktivum

·      gjere helsesyster til ein av dei viktigaste kulturformidlarane i kommunen

·      bygge nettverk mellom småbarnsforeldre med song som utgangspunkt

·      auka kompetanse hos føresette og tilsette om song og musikkformidling

·      på sikt auke oppslutning om og deltaking i kulturskule og kulturelle aktivitetar

Kvifor dette prosjektet?

Omfattande satsing på song og barnekultur i andre lokalsamfunn har vist positive resultat. I Aurland kommune vil vi kunne finne ein samanheng mellom auka bruk av song i heimane, barnehagane og skulane og stagnasjon av sosiale åtferdsproblem, lese- og skriveproblem og psykisk helse.

Vi ønskjer og trur at prosjektet kan spreie glede og forståing for barnekultur. I stor grad er mange kommunale tilbod mynta på løysing av problem når desse kjem for dagen. Vi ønskjer å fokusere på dei friske og morosame faktorane. I kjølvatnet av auka fokus, medvitsgjering og bruk av song kan andre problem og utfordringar bli mindre dominerande. Vi ønskjer å spele fram dei friske, energiske og positive sidene ved barnekulturen. 

Songboka til Odd Nordstoga er heilt ny, og kom for første gong ut i 2002. Det er 123 songar i boka, på nynorsk og dialekt. Dei gamle, gode norske songane, moderne viser og folkeviser, stev og stubbar, nyskrivne songar, songar til skjemt og høgtid. Fleire av songane kan du leike til, og du kan gå på oppdagingsferd i dei mange bileta i boka når du får lyst til det. Illustrasjonane er det Inger Lise belsvik og Hilde Hodnefjeld som står for.

Songboka til Jon-Roar Bjørkvold kom for første gong ut i 1979, og har vore seld i enorme opplag sidan. Det er over 180 songar i boka, både på bokmål, nynorsk, engelsk og svensk. I korte trekk finn vi ”alle” dei kjente songane her. Dei morosame og pedagogiske teikningane til Vivian Zahl Olsen bidreg til at barnet lærer songane på fingrane lenge før dei er i stand til å lese. Ved å sjå på teikningane hugsar dei uttale, vers, rytme og songen. Ved regelmessig og hyppig bruk veit vi at born i 2,3 og 4 års alder etterkvart kan alle songane i hovudet. Då snakkar vi verkeleg om danning, kulturformidling og glede!

Tiltak

·      gi Odd Nordstoga si ”Song for deg og meg” som gåve til alle nyfødde barn i kommunen

·      samstundes gi Jon-Roar Bjørkvold si «Barnas egen sangbok» i gåve til alle nyfødde barn i kommunen

·      helsing frå ordførar til det nyfødde barnet

·      oppmode til bruk av songbøkene ved helsesyster sine heimebesøk

·      oppfølging på helsestasjonen med songstunder på dei regelmessige barselgruppene

·      utdeling av ei songbok til kvar barnehageavdeling, kvar 1.,2.,3., og 4. klasse i skulane

·      kurs for helsesyster, pedagogisk personale og føresette om song og songformidling

«Song for livet» vil vere eit samarbeidsprosjekt på tvers av dei kommunale avdelingane mellom helsesyster, ppt, skulane, barnehagane , kyrkjelydskontoret og kulturskulen. Prosjektet vert leia av helsesyster May Sigrun Winjum og kommunalsjef Claus Røynesdal